Oppmåling av en ustabil virkelighet. Tekst av Katrine Køster Holst med introduksjon av Kjetil Røed

Når verden skal måles opp, hentes som regel karakteristiske trekk ved landskap og steder frem. Eller, om det er andre former for målenheter enn geografiske det er snakk om, for eksempel hvordan en gitt ting eller fenomen kan dokumenteres gjennom temperatur, høyde, lengde eller plassering i forhold til andre relevante objekter. Målingens algoritmer gir oss et bilde av en verden som er forholdsvis stabil over tid, som noe som lar seg fange i tall og skjemaer. Men hvordan skal man måle noe som ikke er stabilt, noe som er i forandring ? Og hvilken verdier kan ligge i data om det ustabile og forgjengelige ?

I sitt doktorgradsprosjekt – Mineraler og naturfenomener- Kunstneriske uttrykk gjennom regelbasert utforskning – ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) har kunstneren Katrine Køster Holst (f.1979) forent keramikk, kartografisk oppmåling, performance, selvbiografiske utkast og topografiske undersøkelser. I  tekstene på de neste sidene reflekterer hun i rommet mellom det subjektive og det objektive, mellom stillstand og forandring. Køster Holst forsøker å måle opp det som ikke lar seg måle. 

Les tekstene Keramikkovnen, Avtrykkene, Brøytekanten, Dreieskiven, Eiketreet, Formlene, Glasuravfallet, Grottene, Kvikkleiren, Leiren og Sisyfos (pdf)

Publisert i BILLEDKUNST Nr.2-3 MÅLE, 2019