I metallenes navn

I metallenes navn er et av 4 verk i samme serie, det kan ses fler foto etter teksten

For 10 år siden begynte jeg å samle på glasuravfall. Jeg fikk det i bøttevis fra Kunsthøgskolen i Oslo. Avfallet var grøtaktig og gustengrått, brutt av små fargerike flekker. Jeg visste at det inneholdt fargepigmenter, feltspat, ulike leiremineraler og dyrebare metaller som nikkel, krom, kobber og kobolt. Etterhvert betraktet jeg glasuravfallet som grunnfjell og når jeg gravde i det så jeg geologiske lagdannelser. Skalaen forsvant og en kobolt-åre kunne få meg til å tenke på gruvedrift i det korrupte Kongo, etikk rundt el-bilbatterier, råstoffenes potensiale og kompleksiteten i å tilbakeføre en ressurs vi har tatt, men som vi ikke lengre har bruk for.

Kjemiske formler forteller at vi har kontroll. Det har vi ikke på avfallet hvor innholdet har mistet sine navn og dermed også sin verdi.

Verket er laget av innhold fra en bøtte med 33,2 kilo glasuravfall som er delt i 32 like deler, tilført vann og homogenisert. Hver 1/32 del av den flytende masse er fordelt i 14 keramiske beholdere (til sammen 448 enheter) og brent på forskjellige temperaturer fra 950-1280°. Etter brenning er beholderne saget fra hverandre og kantenes tykkelse halvert. Basert på denne fremgangsmetoden er prosessen gjentatt 4 ganger med 4 ulike bøtter avfall som en undersøkelse som gir resultater hvor tilfeldighet spiller en vesentlig rolle.

Arbeidet med glasuravfallet ble utviklet og produsert på Kunsthøgskolen i Oslo, under ses foto fra prosessen på keramikkavdelingens laboratorium for glasurkjemi.

Man kan lese mer i essayet GLASURAVFALLET, som finnes som tekst no 7 på siden Oppmåling av en ustabil virkelighet skrevet av Katrine Køster Holst (2019) Teksten er oversatt til engelsk og kan lastes ned: Waste Glaze (pdf)

Prosjektet er del av doktorgradsprosjektet Mineraler og naturfenomener – Kunstneriske uttrykk gjennom regelbasert utforskning gjennomført ved Kunsthøgskolen i Oslo og støttet av Program for kunstnerisk utviklingsarbeid.