Et 475 timers dikt er laget i samarbeid med forfatter Gro Dahle, det finnes fler foto etter teksten

En dag fikk jeg en telefon fra en kunst konsulent. Hun hadde sett verket Brev til en jeg kjenner i Norske Kunsthåndverkenes Årsutstilling på Nasjonal Museet (2010). Hun ville høre om jeg kunne se for meg en videreutvikling av verket. Det skulle skje i samarbeid med en forfatter, være lesbart og plasseres på en Ungdomsskole? Jeg ble nysgjerrig på forespørselen, for kravet om lesbarhet snudde jo alt på hodet og etter første møte med konsulent Reidun Bull Hansen og forfatter Gro Dahle startet en ny prosess. Utgangspunktet ble en fyrstikkeske med porselensdråper som jeg ga til Gro første gang jeg møtte henne og etter en stund fikk jeg setninger i retur.

Jeg talte timer mens jeg skrev ut diket i dråper: Det ble et 475 timers dikt. Lesbar fra få vinkler ellers abstrakt og tredimensjonalt.

Gro Dahle (f.1962) er en norsk forfatter. Hun har utgitt poesi, prosa og dramatikk, for både voksne og barn. Dahle er mest kjent for billedbøkene som hun har utgitt i samarbeid med ektemannen Svein og datteren Kaia. Uansett sjanger skriver Dahle fram et barnlig perspektiv, formidlet gjennom et formbevisst og billedrikt språk.

Takk til Reidun Bull Hansen. Bjørnsveen ungdomsskole ligger i Nordbyen i Gjøvik, Innlandet.

Jeg drypper bokstaver, former lyder i tegn,
disse linjene, strekene, prikkene,
disse insektene og følehornene,
maur, tanker og småkvist,
rusk, tråder og edderkoppbein,
barn, barnåler, biter av bark,
grus og smil og sand.Alt dette samler seg,
rotter seg sammen, huker seg sammen,
bygger seg bygninger, lager seg rom og ruiner.
Lyder blir tegn, tegn blir linjer,
skyer av ord og flokker som flokker seg,
trær fulle av ord,
og ordene flakser og flyr
nedover gatene, innover veiene,
bortover, bakenfor, over engene,
over åkrene, over plasser og torg.
Alle disse ordene
som piler gjennom rommene,
som strømmer gjennom gangene
inn og ut av dørene. Hva skal vi med dem?
Byggverk av ord, byer av ord.
Og midt mellom disse ordene
står du med ballen klar til å kaste.
Tar du i mot? spør du,
Jo, sier jeg. Jo visst. For slik kan vi stå
og kaste ball fram og tilbake
fram og tilbake til hverandre.

Relaterte sider:

Brev til en jeg kjenner (2008-2009)

Katrine Køster Holst